Av Sylvia Jacobsen, seniorrådgiver i Ingerfair

To generelle nøkkelfaktorer for god ledelse er å sørge for at de man leder føler seg ivaretatt og sett, og å ha tydelige rammer for hvem som skal gjøre hva, sånn at oppgavene blir tydelig fordelt.

Disse nøkkelfaktorene gjelder i aller høyeste grad når det kommer til ledelse av frivillige, da begge disse faktorene har en direkte innvirkning på motivasjonen til de som blir ledet.
Da man som frivillig ikke har intensiver knyttet til lønn eller andre goder, blir motivasjonen enda viktigere å opprettholde.

Situasjonsbestemt ledelse

I boken ”Slik leder du frivillige i ulike situasjoner”, snakker vi om egenskapene som trengs for å styre, begeistre og reflektere. Når én eller flere av disse egenskapene brukes i en situasjon, for å få frivillige til å nå et mål, snakker vi om ledelse av frivillige.

Som leder må man også være klar over at man styrer, begeistrer og reflekterer ulikt i ulike situasjoner. Men du skal ha evnen til å ta i bruk alle egenskapene i ulike situasjoner, for å bli en god leder for de frivillige.

 

 

Definisjon på ledelse av frivillige

Ledelse av frivillige er den handlingen som skjer i situasjoner der lederen gjør bruk av evnen til å styre, begeistre eller reflektere med sikte på å få frivillige til å nå et mål.

 Ulike lederstiler

Når man jobber med frivillige, og ønsker å bli bedre på dette, tror jeg det er viktig å stille seg spørsmålet “hvem er jeg som leder?”. Dette er et spørsmål det kan være vanskelig å svare på, da det krever at man kjenner seg selv. Dersom du ikke kjenner deg selv som leder, vet du heller ikke hvorfor du håndterer ledersituasjoner slik du gjør det. Konsekvensene av dette blir ofte at du da heller ikke ser hvordan du kan håndtere situasjonene på en bedre måte.

Gjennom vårt arbeid i Ingerfair, har vi sett at det er ulike lederstiler i den frivillige verden. De fire ulike lederstilene i den frivillige verden, er som vist i denne modellen:

Verten føler seg bra når han kan skape og ivareta fellesskapet i den frivillige gruppen, og er den som er opptatt av at alle skal ha det bra.
En svakhet vertenkan ha, er at han forsøker å være slik han tror andre vil han skal være. Vertenkan også være ganske konfliktsky om ikke alt fungerer som det skal i frivillig-gruppen. Dette kan igjen føre til usikkerhet rundt hvem og hva han egentlig har ansvar for, og det kan være slitsomt for frivillige å være i et miljø hvor lederen ikke går inn og tar ansvar for en eventuelt konflikt. Den frivillige velger da kanskje å trekke seg ut av sitt verv.

Nyskaperen har det bra når han får lov til å skape nye initiativer og være kreativ. Alt er mulig i nyskaperensverden. En av svakhetene til nyskaperenkan være at han er lite strukturert, og har litt for mange baller i luften.

Administratoren har det godt når det er en plan til stede. Han har orden i sysakene, og framtiden er forutsigbar og planlagt. Han utvikler gode og gjennomtenkte planer til de frivillige. Administratorens svakhet kan være at han blir stresset og febrilsk når følelsen av kontroll forsvinner.

Prestasjonsivreren har det bra når han setter høye og konkrete mål, og når dem. Prestasjonsivrerener veldig entusiastisk, og hans ambisjoner og resultatfokus kan være veldig inspirerende. Svakhetene til prestasjonsivrerener at han blir demotivert når ting ikke lykkes, og kan bli tydelig irritert og sur.

Vi må ha i bakhode at ledelse av frivillige er noe du gjør, ikke noe du er. Så ledelse kan også være uformell. Når du skal bli bedre til å lede dine frivillige, må du være villig til å tilpasse deg de frivilliges ønsker.

Å lede krever trening, det må øves og øves, og du kommer sannsynligvis til å feile om og om igjen. Men det er slik du blir en bedre leder! Derfor er en del av det å bli en bedre leder, evnen til å se sine svakheter, og være villig til å jobbe med disse. Å være transparent og ærlig om dine svakheter vil skape tillit, åpenhet og mer respekt for deg som leder, overfor dine frivillige og kollegaer.