Julia B. Hunt og Sylvia Jacobsen, seniorkonsulent i Ingerfair.

Helt på tampen av november setter vi nå søkelys på rekruttering.

Ute i organisasjonene møter vi ikke mangel på vilje. Vi møter oftere mangel på kunnskap; Kunnskap om hvem, hvordan og når vi skal få de ’unge’ frivillige med. Det at vi snakker om unge, betyr nødvendigvis ikke at vi snakker om 18 åringene der ute.

Hva som er ungt kommer helt an på hvordan deres organisasjon ser ut i dag.

I tunge styreverv er man eksempelvis ofte ung hvis man ikke er fylt 60 år – til sammenligning med de unge frivillige på øyafestivalen hvor de er rundt 18 år.

Men når vi ser på utfordringer med generasjonsskifte og rekruttering av yngre frivillige, så er det rettferdig å si at vi oftest møter dette når gruppen av kjernefrivillige har vært pensjonert i +10 år. Da begynner de å se at de må gjøre noe…Men hva?

Ikke gjør det du har gjort tidligere

Det mest naturlige er å gjøre det man har gjort tidligere, hvor man kan  forholder seg til de erfaringene man har hatt, fordi det er kjent og trygt.

Men hva er best for organisasjonen din?

Dette argumentet er kanskje ikke så vanskelig å selge, men kreativiteten stopper opp så fort man skal finne ut hva som skal til. Hva skal dere gjøre?

Det dere IKKE skal gjøre er det som virket før: Bruke penger på annonser i lokalavisen, henge opp annonser i matbutikken eller på biblioteket, det har lite effekt. Det virket kanskje for 30 år siden da de daværende frivillige fant sin tilhørighet ved å finne sin fanesak. – Men det virker ikke lenger.

Det ene dere kan gjøre er å bruke en masse tid og ressurser på å prøve dere frem ved å lage et informasjonsskriv, facebook oppslag, arrangementer og møter hvor dere kanskje eller kanskje ikke treffer noen. Hvis dere gjør det på den måten så vet dere kanskje ikke årsaken til hvorfor det virket.

Det andre dere kan gjøre er å gå målrettet og systematisk til verks. Finne ut hvem som er deres potensielle frivillige og jobbe for å rekruttere disse.

Finn dine målgrupper

Kanskje ikke så overraskende anbefaler vi det siste.

Den verste posisjonen man kan være i som organisasjon er ikke den hvor man ikke har frivillige, og vet hvorfor. Den verste er der man har mange frivillige, men ikke vet hvorfor!

I det første tilfelle vet man hva problemet er, og kan (kanskje) gjøre noe med det.

I det andre tilfelle tror man (feilaktig) at alt er i skjønneste orden, og den dagen oppfølgingen svikter så aner man ikke hva man skal gjøre.

Derfor skal dere gå systematisk til verks så dere vet hvorfor dere feiler eller forhåpentligvis får suksess.

Hvem er enige i deres sak?

Det første spørsmålet man skal stille seg selv når dere vil identifisere potensielle frivillige er ”Hvem deler vår sak”.

Svaret vi ofte møter er ”ALLE – hvis bare de kjente oss”. Men her skal man tenke på at saken skal være lik eller mer relevant enn alle mulige andre saker.

Vi har begge, som mange andre mennesker hatt kreft tett innpå livet. Vi liker å gå lange turer i skog og fjell, men ingen av oss er frivillig i kreftforeningen, 4H eller DNT.

Det skal altså mer til enn at dere mener saken er relevant for oss. Vi skal også mene det!

På dette stadiet skal dere prøve å identifisere noen grupper eller segmenter som dere tenker kunne ha interesse for deres sak.

Hvem har mulighet til å bli frivillig?

Det neste steget dere skal ta er å se på den eller de gruppene dere har identifisert FOR å finne ut hvem som har mulighet til å bli frivillig.

Se på deres eksisterende aktiviteter og kultur. Vær ærlige overfor dere selv omkring de frivilliges muligheter ift. å endre på det.

  • Må man bo i den byen hvor dere holder til?
  • Må man ha førerkort?
  • Er det faste tidspunkt for når man skal være frivillig?
  • Kan man ha et handikap?
  • Krever det mentalt overskudd?
  • Hvor mye tid krever det at man har til overs?
  • Har det noe betydning for kjønn og alder?
  • Annet?

Når dere begynner å stille disse spørsmålene til dere selv, vil det fort bli tydelig at ikke alle som er enige i saken nødvendigvis er deres potensielle frivillige.

Vi møter mange som klart går etter kvinner i 30 årene, gjerne dem med barn. Det er åpenbart den opplagte målgruppen på tvers av foreninger i Danmark og Norge. Kvinner i 30 årene har det ofte travelt med alt mulig annet – men for de som først er frivillige engasjerer seg gjerne der barna går- speideren, håndball eller balletten.

Hvem vil du satse på?

Det siste dere skal gjøre er å se på hvem dere vil satse på.

I forrige inspirasjonsartikkel kunne man bl.a. lese om viktigheten av å organisering ditt frivillige miljø og de overveielsene som skal være med her.

Hvor mangler vi frivillige? Hva skal de gjøre? Og hvem av de målgruppene vi har funnet fram til nå passer til det?

Hvis dere eksempelvis gjerne vil ha unge inn i noe arbeid som fortrinnsvis skjer på dagtid – så kan de jo ikke jobbe samtidig. Hvis dere gjerne vil ha de inn i styrearbeid og dette skjer på ettermiddagen så blir det vanskelig å få de med små barn eller de med kveldsjobbing.

Om dere ikke dekker transportomkostninger  så får dere primært de som bor i nærheten eller de som har en stødig økonomi. Det er mange ting man skal ta hensyn til. Er du nysgjerrig på å høre mer om denne måten å jobbe på er det bare å kontakte oss for en liten prat

TIlbake til artikkeloversikt