Av Marie Holdt og Sylvia Jacobsen, seniorkonsulenter i Ingerfair

Søker du opp “samskabelse” på google dukker det ikke mindre enn 73.000 treff opp på 7 sekunder.

Det er mange.

På tross av mange treff og ofte brukt ord så er det stadig mange i Danmark som ikke er helt klar over hva samskabelse faktisk egentlig er. I Danmark har dette vært i fokus over en lengre periode men mange er fremdeles litt usikre på hva samskapelse egentlig er.

Men nå er vi jo i Norge, og søker vi på samskapelse på google med p så dukker det opp litt under 1000 treff på 7 sekunder. Det er også en del, men langt i fra så mange treff som det danske ordet samskabelse.

Men det har seg jo slik at vi i Norge de siste par årene i dag er blitt veldig opptatt av samarbeid mellom sivilsamfunnet og det offentlige. Da har også det “nye” ordet samskapelse dukket opp i det norske ordkabular.

Vi tenkte da at det var like greit å være litt føre var her i Norge og snakke om hva samskapelse betyr, hvem skal involveres og hvordan skal de involveres.

For å forklare dette vil vi i denne inspirasjonsartikelen sette fokus på hva samskapelse ikke er. For det er viktig å understreke at alt samarbeid med sivilsamfunnet ikke er samskapelse.

Tre former for samarbeid

Samarbeid kan deles opp i 3 kategorier: vertsskap, partnerskap og samskapelse.

Vertsskap: Et samarbeid hvor det er en tydelig giver og mottaker. Det kan f.eks. være en gruppe mennesker som søkes til et spesifikt prosjekt eller område, eller det kan være den ene part har noe den andre skal bruke, f.eks. ett lokale eller en turbuss.

I vertsskap er det altså en som bestemmer hva som skal deles ut. Det er så opp til mottakeren å finne ut av hvordan det kan brukes (om det skal brukes). Vertsskapet er veldig fint når giveren har nøyaktig det som mottakeren søker etter.

Snakker vi donasjoner er det de donasjoner som ikke er øremerket et bestemt prosjekt eller område.
De pengene som kan fylle de hull som måtte være der. Men det som ofte skjer med vertsskapet er at mottakeren prøver å tilpasse seg giverens ønsker.

Det ses f.eks. ofte ved at forskjellige organisajoner søker om tilskudd i sammen der prosjektet formes etter hva det gies penger til, og ikke kun hva mottakeren egentlig har bruk for. Man kan med andre ord si at vertsskapet er et samarbeid med ulikt maktforhold.

Partnerskap: Et samarbeid hvor partene har likt ansvar. I partnerskap blir samarbeidspartnerne forpliktet oven for hverande. Et samarbeid inngås (oftest) fordi det er en utfordring man ikke selv kan løse alene. Det kan være man ikke har adgang til målgruppen, ressurser, kunnskap eller annet for å sikre at prosjektet blir en suksess.

Derfor søker man en eller flere samarbeidspartnere som kan hjelpe med å nå målet. Et partnerskap forutsetter et mer likeverdig forhold men det er stadig en som har definert problemet og løsningen.
Et godt eksempel på partnerskap er f.eks. en byfest, hvor både speiderne og den lokale kjøpmannen blir invitert til å  bidra til et godt arrangement. Her er rammene lagt og man invitere andre inn for å bidra på den ene eller andre måten, og alle jobber i sammen mot et felles mål.

Samskapelse: Handler derimot om at det er et problem eller en utfordring som man ikke kan løse alene.
Her inviteres alle berørte (også målgruppen) inn til å finne en felles løsning. Samskapelse er altså hvor det ikke på forhånd er defineret en løsning, en prosess eller en arbeidsgruppe.

Derfor er det vanskelig å forestille seg at samskapelse har gode vilkår hvor målgruppen ikke selv sitter ved bordet.

For har man en felles pengepott betyr det  ofte at det også skal være en dato for når vi er i mål. Det er kriterier om hva som skal komme ut av samarbeidet og kanskje også hvem og hvor mange som skal være med.

Det er altså ikke samskapelse når en aktør donerer penger til ’samskapelse’ hvor samarbeidskonstellasjon allerede er skapt. Her er det heller ikke blir tatt høyde for om alle relevante deltakere er med  – med mindre selvfølgelig hele interesseanalysen og den involverende prosessen allerede har vært klar før søknaden skrives.

Det er heller ikke samskapelse når man allerede har besluttet målet eller produktet av det man gjerne vil samarbeide om. I de tilfellende handler det om noe annet. Det handler nemlig om samarbeid hvor man har en giver og en mottaker.

Mål, kriterier og en felles pengepott er ikke feil!

At det settes opp mål og kriterier, gies penger til spesifikke prosjekter eller ikke involvere absolutt alle som kan være berørt av en utfordring er absolutt ikke feil. Men det er ikke samskapelse.

I neste inspirajsonsartikel  kommer vi inn på hva samskapelse er og når det gir best mening å bruke denne formen for samarbeid. For det er viktig å vite at samskapelse ikke er løsningen på alle problemer og utfordringer.

I denne artikelen er våres viktigste oppgave å formidle videre hva samskapelse ikke er. Dette for at du ikke inviterer til samskapelsemøte når du egentlig bare gjerne vil ha noen til å hjelpe deg med et forutbestemt prosjekt der du på forhånd har definert mål og kriterier.