Av Sylvia Jacobsen, februar 2017  

Sist måned så skrev vi en lengre artikkel om samfunnsendring og nye former for frivillighet.
I denne artikkelen kunne du lese om hvordan samfunnet har utviklet seg og hvilke nye former for frivillighet som oppstår. Denne måneden har jeg skrevet en kortere artikkel som er en forlengelse av artikkelen som ble publisert i januar i år.

Men før jeg tar for meg månedens tema, så vil jeg litt tilbake til januar når Frederik og meg selv skrev om hvordan mennesket har endret seg og blitt mer individualisert og opptatt av å gjøre en forskjell her og nå. En venn av meg reiser i disse dager ned til Hellas for å være en del av Dråpen i havet.

For rundt en uke siden mobiliserte min venn ut via sin egen facebookside at han trengte noen kroner for å kjøpe inn svarte boksershortser fra et konkurssalg. Disse boksershortsene skal han ta med seg til Hellas. I løpet av ca. 8 timer hadde han fått inn over 20.000 kroner.
Fantastisk og mye mer enn han hadde forventet seg. Dette er bare ett av mange eksempel som oppstår i de forskjelige formene av frivillighet. Men så skal vi jo bare vurdere som “stor større størst organisasjon” å tilpasse oss denne typen for frivillighet. Her er det ingen fasit, så det er opp til hver enkelt.
Men er det allikevel viktig å tilpasse seg den nye formen eller typer av frivillighet som jeg skal snakke om i dag?

I dag skal jeg presentere for dere de seks typer frivillige og hvordan vi i ingerfair kom fram til akkurat disse seks typene.

Den konvensjonelle

Den konvensjonelle frivillige er de vi typisk finner dypt begravet i styrelsesarbeidet og de elsker det! De liker regler, rutiner og prosedyrer. De fordyper seg i foreningens arbeid og historie.De er en kjempe ressurs for en hvilken som helst forening. De ser seg selv som foreningens ’riktige’ frivillige – for dem er det frivillige arbeide et livsprojekt.

“Hands on typen”

Det er besøksvennen, leksehjeperen, speiderlederen som er ute å aktiviserer barna. De søker den nære kontakten og det ’praktiske’ arbeidet i foreningens aktiviteter hvor de opplever at de ’gjør noe for noen’. Deres arbeid er ofte rammesatt i faste vakter. De ser også seg selv som foreningens ’riktige’ frivillige – for dem er det frivillige arbeidet et livsprosjekt.

De konvensjonelle og “hands on” frivillige tilhører begge en moderne frivillighet som er veldig loyale overfor organisasjonen. Det er denne form for frivillighet de fleste foreninger bygger opp deres frivillighet. Utfordringen er at det ikke er noe som tyder på at det kommer flere av denne type frivillige – Det er flere foreninger og organisasjoner som kjemper om de sammes tid.

Den sosiale

Den sosiale frivillige tiltrekkes som den “hands on” frivillige av det praktiske arbeidet i foreningens aktiviteter. Denne typen av frivillige får ikke gjort så mye arbeid som den hands on frivillige. Men denne type frivillige er kjempe viktige for frivilliggruppen. De er gode til å ønske de nye frivillige velkommen, de skaper en god stemning i gruppen, de husker kake og kaffe til møtene og de er fantastisk ambassadører for foreningen – de forteller i det vide og breie om alt det gode foreningen din gjør. Men hvis det sosiale ikke lenger lever opp til deres forventninger og behov så ser de seg om etter en ny organisasjon å engasjere seg i.

Entrepenøren

Entrepenøren er den type frivillige som kommer til foreningen med en god ide som de ønsker at skal realiseres. De kommer ofte selv med ressurser, nettverk og kompetanse med seg.
De bruker enormt mye tid og de er gode til å holde motivasjonen oppe hos de andre. Entrepenøren følger porsjektet eller kampanjen fra a til å. Men når prosjektet eller kampanjen er over og det ikke er noen nye så ser de seg fort om i nye potensieller organisasjoner og engasjere seg i.

Den spontane

Den spontane frivillige nyter friheten til å si ja eller nei til korte enkle oppgaver. Det er den unge mor som kommer gående nedover Karl Johan og oppdager at det er TV-Aksjonen samme dag.

Det er enda formiddag og denne unge moren tenker at dette er en god sak og ta med barna sine på. Etter at de har gått med bøssen ønsker de ikke å engasjere seg i noe fast, men man må gjerne ta kontakt med dem, hvis det er en annen gang det er mulighet for å engasjere seg kort og tett på saken eller målgruppen. For om en måned så ønsker kanskje denne unge moren å ta med seg sin lille familie å merke opp løyper for DNT?

Den kreative

Den kreative er den mest flyvske blant alle typer frivillige. I motsetning til den “hands on” frivillige har de ikke et ønske om å være tett på målgruppen eller saken. Det handler mer om at de kan bruke deres kunnskap og/eller kreativitet til å hjelpe foreningen. Det kan være PR erfaring den kreative type frivillige har.
Men det kan også være en grafisk designer som gjerne vil lage en plakat for foreningens kommende arrangement. Men du skal være obs på at når denne typen har vært oppe på flip over boardet og delt sine kreative ideer så forventes det ofte at dere skal gjøre jobben, og han eller henne forlater foreningen.

Hvordan kan du jobbe med de forskjellige typer frivillige?

Vi i ingerfair er blitt inspirert til denne oppdelingen av forskjellige typer frivillige fra en Round Table diskussion fra 2006 omkring utviklingen i frivilligheten i den vestlige verden. Oppdelingen gjør det lettere å forstå hvorfor noen mennesker elsker en form for engsjement mens andre søker noe annet. Det er naturligvis snakk om arketyper og man kan nok gjenkjenne trekk fra sine frivillige i flere av typene på samme tid.

Ledelse av de forskjellige typer frivillige er også forskjellig. Mens den “hands on”, sosiale og spontane frivillige skal ha klare rammer og definerte oppgaver skal den konvensjonelle, entrepenøren og den kreative ha fått et stort ansvar og ha friere rammer å jobbe under.

Det er viktig å vite at det ikke er slik at man bare er en type frivillig gjennom hele livet. Hvilken type frivillig du er kommer ann på hvor i livet du er – om du har tiden til å være loyal og mye engasjert i en organisasjon. Så over tid kan du vandre mellom forskjellige typer frivillige.